Erfaringene var gode og entusiasmen var stor for dette lokomotivet, på tross av barnesykdommer og ombygninger. Opp gjennom årene har lokene fått noen karroserimessige endringer ved at antall dører inn til loket er redusert (sveiset igjen). Videre fikk de fleste lokene førerrom 1 lydisolert i løpet av 1980-årene for å bedre førermiljøet.

NOHAB leverte slike lokomotiver til flere land i Europa inkludert Danmark, Belgia, Ungarn og Norge. De norske lokomotivene var imidlertid av noe forskjellig type. De hadde akselrekkefølge Co'Co' istedenfor A1A'A1A'. I tillegg hadde de norske lokomotivene et modifisert ventilasjonsarrangement som bl.a. kan sees som et ekstra takoppbygg. Dette var på grunn av de vanskelige vinterforholdene her til lands.

41.01 på Trollhettan st. Dette loket ble kjøpt av NSB og fikk nr.Di 3.641
Foto: NoHAB/P. Matsson

I 1959/60 kjøpte NSB Di 3.622-623 og 3 Di3 lokomotiver med akselanordning A1A'A1A' (Disse ble nummerert Di.3b 641-43). NOHAB håpet å selge disse lokomotivene til Finland. Lokene 641-643 var ferdigbygget så NSB overtok disse til en gunstig pris, mens 622 og 623 var under bygging så disse ble forsøkt gjort så like som mulig de andre Di3 lokene NSB hadde overtatt. VR hadde i 1959 tre typer diesellokomotiver under testing. En NOHAB, en MAK (tysk) og en prototyp av kommende Hr12 (bygget av Valmet) som baserte seg på tysk/sveitsisk teknologi (Boggier fra Ae6/6, motor av MAN). På grunn av tester og økonomi valgte VR den finske varianten. De 3 lokomotivene av type Di.3b er bedre egnet i hurtigtog med sin høyere maksimalhastighet. Di.3a er imidlertid bedre egnet i godstog på grunn av sin høyere starttrekk-kraft.

Når Di3 ble anskaffet startet NSBs "Vekk med dampen" prosjekt som skulle vise seg å vare til 1970 og utradere all dampdrift. Di3 var et viktig middel i "Vekk med dampen" programmet. Lokene vart opprinnelig satt inn på Bergensbanen og Dovrebanen, men da disse ble elektrifiserte, ble de flyttet til mindre viktige baner som Nordlandsbanen, Raumabanen, Rørosbanen og Valdresbanen Type Di.3 har vært en meget pålitelig lokomotivtype til tross for mange år i drift. Særlig bør de gode vinteregenskapene framheves. Det første loket ble på grunn av brannskader utrangert i 1987, og i 1993 ble neste lok utrangert.