Historien - GM 567c - Togvarme - Multippel - Di3a - Di3b - Siste tur - Status - Oversikts tegning

Den dystre romjulsdagen

Di 3; "Farvel, Rørosbanen!"

Tekst: Steinar Østgård

Foto: Tom A. Rønne

Det triste budskap om at Di 3 skulle gå sin siste tur på Rørosbanen, kom midt i julestria. Datoen skulle være 2.juledag, og det gikk hele tida rykter om hva togstammen skulle bestå av. Tilslutt fikk vi se en raushet fra NSB Persontrafikk Nord, som enhver jernbaneentusiast bøyer seg i støvet for. Informasjonssjef Jan Erik Kregnes kom med den glade nyheten; Dt 2302 & 2303 vil 2.juledag bli kjørt med 3 stykk Di 3-lok og hele 6 vogner. En verdig avskjed for Di 3 på Rørosbanen.

Det var lokleder Svein Vennatrø (DROPS), som hadde vært primus-motor for dette prosjektet. Lokfører og instruktør Helge Ruud var også en av pådriverne. De heldige Di 3-lok var: 3.629 + 3.623 + 3.628. I denne rekkefølgen ble lokene satt sammen. 3.629 og 3.628 gikk med ende 1 først, mens 3.623 som gikk i midten, hadde ende 2 i retning Hamar. Di 3.628 skulle nemlig settes ut på Hamar og brukes til å transportere to stk. Di 2-lok til Trondheim ei uke senere.

Foto: Tom A. Rønne

Dermed var det Di 3.623 som fikk gå først i returen til Trondheim. Dette loket som har vært innblandet i de fleste store jubileer, fikk også nå markert seg som førende lok i det aller siste ordinære tog med Di 3. De to første; 3.629 og 3.623 ble pyntet opp i ende 1 kvelden før, med små grantrær på hver side og flagg i midten. Noe granbar forekom også, dermed tok de røde lokene seg godt ut på sin siste reise nedover Rørosbanen. Noe vasking og oppshining hadde de nok ikke fått tid til. Det gjorde imidlertid ikke noe, det bare forsterket Di 3-lokenes harde virksomhet i over 40 år på norske spor.

Lokene ble koblet sammen tidlig om morgenen, men ble noe forsinket grunnet startproblemer med ett av lokene. Vognene var imidlertid på plass, og sto i denne rekkefølgen på Trondheim stasjon; Lokene ble påkoblet ca 07:35, bare 5 minutter før avgang. På plattformen hadde det møtt fram en ansatt fra NSB, hadde han tatt feil på datoen tro? Direktør Arne Vidar Hesjedal hadde nemlig funnet veien til stasjonen så grytidlig på en kald og ellers gufsen romjulsdag. Entusiastene tok plass, alle vinduer ble nok åpnet, og der klokka 07:45 blåste konduktøren i fløyta og vinket med sitt grønne flagg.

Passering Glåmos Foto: Tom A. Rønne

Lokfører ga noen trinn på kjørekontrollen og dagtog 2302 satte seg i bevegelse retning Hamar for aller siste gang. Lokene satte i et brøl, trinn 8 hadde nok blitt aktivert og toget fikk bra fart ut fra Trondheim stasjon.

På Røros skulle jeg stige på toget. TXP annonserte at Dt 2302 var 5-10 min forsinket. Alle gikk etter hvert ut på plattformen for å vente på vidundertoget som i dag skulle skrives inn i historiebøkene. Bommene gikk ned, vi hørte et fløyt, alle opp med fotoapparater og kameraer, ingen tekniske apparater måtte klikke nå!

Foto: Tom A. Rønne

Toget gled sakte inn i spor 1, og ganske langt frem siden det var så langt. Med en gang toget stoppet, gikk alle dører opp og ut sprang alle likesinnede gærninger i full fart framover for å få bilde av lokene som nå var på Røros for siste gang - i dagslys! Journalistene fikk tatt sine bilder, det samme fikk jeg. Pensjonert lokfører Henry Rørosgaard hadde også funnet veien til stasjonen denne hustrige romjulsmorgenen. Han ville ta farvel med en trofast arbeidskamerat som hadde vært hans arbeidsplass gjennom hele sitt yrkesaktive liv.

Lokføreren som hadde kjørt fra Trondheim gikk nå ut av Di 3.629 for siste gang, og inn steg Elling Nyrønning fra Ålen. Nyrønning er den eldste av de fire lokførerne på Røros og har vært lokfører siden 1960-tallet. Heldigvis for han var han satt opp på denne turen til Hamar denne dagen. En tur han nok aldri glemmer. Lokfører Helge Ruud var med på loket under hele turen, både ned til Hamar og tilbake. Toget ble nå 10-15 min. forsinket fra Røros, grunnet alle som skulle filme og feste begivenheten på film. Jeg ble anmodet om å stige om bord i BF-vogna, for der var nemlig gamle kjente; Sigmund Sunde, Mona Samdahl, Tom Andre Rønne og en ny entusiast jeg nå skulle stifte bekjentskap med; Lars Helge Vikan. Alle fra Trondheim. Vi stakk våre ivrige hoder ut av vinduene da konduktøren viftet med flagget og Nyrønning tutet "Kjøretillatelse mottatt"!

Rørosbanen er som kjent manuelt styr inntill fjernstyringen igjen kan ta over. Nyrønning ga virkelig gass, her måtte det kjøres skulle vi få tid til flere fotograferinger. Neste stopp ble Os. Etter noen startproblemer, fikk da Nyrønning opp dampen på "gamlingene" og vi trillet i god fart mot Tolga stasjon.

Her hadde fatter´n møtt opp, han var tvangsutkalt for å ta bilder av toget. Han sprang som en ungdom på atten for å komme foran lokene før toget satte seg i bevegelse. Men Nyrønning fikk ikke øye på han med engang, men gikk ned i trinn 1 to ganger slik at fatter´n fikk tatt disse verdifulle fotografier. Vi hadde forlatt Tynset og var på vei mot Aukrust´s rike. I meget god fart kom vi inn på stasjonen, og en hard bremsing tiltrådte. Det er mange tonn som skal stoppes. Ferden gikk videre, lokene jobbet godt, spesielt røyk det godt av 3.628, av og til også Dronninga; 3.623. Barkald stasjon fløt vi igjennom vi fikk i et raskt øyeblikk beskuet GM-Gruppens sovevogner som står hensatt på sidesporet der. Hanestad og Atna stasjoner ble også stoppet ved, det var mange reisende denne dagen.

Foto: Tom A. Rønne

Kjetil Johnsen, vårt medlem på Koppang, hadde jeg snakket med i forveien. Han hadde tatt med seg en kamerat og stilt seg opp ca. 300 meter syd for Atna stasjon. Det er et langt rettstrekk, dermed et nydelig sted å gjøre opptak på! Johnsen er ikke tapt bak et fort, det har han vist mange ganger med sine utrolige bilder fra et meget variert landskap her i Stor-Elvdal. Vi vinket og ropte til de to, men Nyrønning hadde gitt trinn 8 på sine underordnede så budskapet nådde nok ikke fram.

Nå kom den serviceinnstilte konduktøren med trillevogna. Servering? Yes! Kaffe med fløte ble kjøpt for 10 kroner. Siste servering i dagtog 2302. Heretter skulle en mer effektiv automat gjøre denne "kundevennlige" jobben. Konduktøren kom også med et ark, eller nærmere sagt et bevis på at vi hadde vi hadde vært med tog 2302 og 2303 på sin siste ferd med gammelt materiell. På Koppang var det kryssing med nordgående motorvogn på veg til Røros. Nå ble det også tid til en liten rusletur på perrongen.

Etter at toget satte seg i bevegelse ut fra Koppang, og vi hadde passert den eneste tunnelen mellom Røros og Hamar, informerte konduktøren oss om Di 3 generelt. Høyttaleren sto ikke så alt for høyt på, så det var ikke godt å få det med seg. Men han ramset opp hele historien om bygging og levering + prøvekjøring av Di 3. Ut fra Rena og mot Åsta ble det litt spesielt. Alle skulle se ulykkesstedet hvor de to togene kolliderte 4.januar 2000. Lokfører Nyrønning tutet akkurat i det lokene passerte stedet, så vi lente oss ut med våre kameraer og fikk festet stedet på tape. Ingen kryssing på Norges mest kjente stasjon; Rustad i dag. Dermed ble stasjonen passert i god fart og Elverum nærmet seg.

Foto: Tom A. Rønne

Like før toget stoppet på Elverum, sto mange entusiaster klare ved dørene for å springe fram til lokomotivene. Lokfører Nyrønning var nå nemlig foran 3.629 for å posere for fotografene.

Foto: Tom A. Rønne

Fra Elverum skulle Helge Ruud kjøre toget, og det oppdraget fullførte han med æra i behold. Eneste stoppen mellom Elverum og Hamar ble Løten med et kort opphold. "Da nærmer vi oss Hamar stasjon, det blir siste stopp for tog 2302 i dag". "Vi vil nå kjøre inn i spor 4 og det blir avstigning på høyre side". Oppmerksomheten ble ledet bort mot lokstallen der vi tenkte 4.655 oppholdt seg, men…der gled vi inn i skyggen av loket. Firer´n var allerede plassert i spor fem, og loket ble kjørt til bakenden av toget vårt så fort det hadde stoppet. Men det var ikke firer´n som fikk oppmerksomheten.

Alle entusiaster samlet seg nå ved Di 3-lokene som nå skulle kobles fra vognsettet. Først ble koblingen mellom 3.628 og 3.623 løsnet, slik at 3.629 og 3.623 kunne kjøre fram, over i spor fem, og rundt til andre enden der firer´n var koblet til. Flere lokførere og en kontrollør hadde nå møtt fram for å bivåne det hele. Resten av passasjerene fra 2302 gikk nå over til plattformen mellom spor 2 og 3, for å vente på ICE-toget videre til Oslo. Mange forundret seg vel over hvorfor vi har så besatt av dette gamle, utslitte togsettet…!

Foto: Tom A. Rønne

Di 3.628 ble stående igjen da vi gikk til andre enden av togstammen, vi måtte få med oss sammenkoblingen med firer´n. Nyrønning førte 3.629 og 3.623 med aktsom varsomhet mot firer´n og bufferne støtte lett sammen. TV 2 var allerede på plass for å gjøre opptak til en liten dokumentar som ble sendt i 21-nyhetene kvelden etterpå. Det var Jarl Hole som hadde fått med TV 2 på dette, og det var da et fint innslag de kom med kvelden etter. Di 3.628 ble så koblet fra og kjørt bort til lokstallen. Der ble loket hensatt til 04.januar, da skulle det trekke 2 stk. Di 2-lok til Trondheim, over Dovre.

Foto: Tom A. Rønne

Toget sto nå i spor 4 med Di 3.623 som førstemaskin, stivpyntet som det var, men med et drag av brunt oljesøl over seg, vitnet det om at 40 års virke gikk mot slutten. Hvilke tanker som gikk gjennom hodene på entusiastene som sto der, var nok mange og blandete. Nå skulle de ikke få se et slikt tog igjen. Det nymoderne plasttoget som ikke lagde en lyd, skulle heretter trafikkere norske spor.
Lokene sto der og brummet, snart skulle Nyrønning mate motorene med noen trinn, for toget måtte flyttes over til "Rørosbanesporet", spor nummer 2. Med ett begynte motorene i 3.623 og 3.629 med en bevisst turtallsøkning, helt opp til 835 omdreininger pr. minutt. Ikke noe skulle spares her nei, de siste hestekrefter ble tatt ut av maskinene til ære for alle entusiastene og ikke minst TV 2. Lokene passerte oss lengst oppe på plattformen med et brøl, det hvinte i banemotorene, men så gikk turtallet ned igjen. Toget passerte den siste sporvekselen, den ble lagt om og nå kunne toget bakke ned i spor 2. Nå var det ca en time til avgang for Dt 2303, derfor benyttet vi sjansen til å fòre sultne mager med herlig løvstek på Jernbanekaféen. Det begynte å skumre da vi gikk ut igjen, så vi måtte skynde oss å ta bilder av lokene.

Foto: Tom A. Rønne

Der framme ved 3.623 hadde Vennatrø, Ruud, Nyrønning og lokkontrolløren stilt seg opp ved loket for nok en gang å posere for fotografene. Det klikket hurtig i alle kameraer som var der, antakeligvis ble mange hundre bilder tatt! Vi ble bare stående og nyte synet av toget som sto der for aller siste gang med slikt materiell. 3.623 og 3.629 lagde fin lyd også på tomgang, det var en veldig avslappet lyd som malte seg inn i sinnet på alle som stod der. Lenger bak sto 4.655 og brummet på trinn 4. Når togvarmen skal aktiveres, blir nemlig tomgangsturtallet økt fra trinn 1 til trinn 4. Det nærmet seg avgang, TV 2 tok plass framme i 3.623, Nyrønning kom gående med en gloheit kaffe kopp, det var med andre ord på tide å komme seg inn i vogna igjen. De to avstengte vognene som gikk bakerst nedover, var nå selvsagt fremst i toget. Konduktøren låste med velvillighet opp disse vognene for oss, slik at vi kunne boltre oss som vi selv ville uten å forstyrre vanlig reisende. Lyset ble satt på med halv styrke og alle vinduer ble åpnet.

På slaget 15:35 tutet tyfonen på 3.623, noen trinn ble tilsatt NOHAB´ene og vi begynte å trille mot Trondheim igjen. Mange ble nå med toget oppover til Elverum, for så å ta et annet tog tilbake til Hamar. "Farvel Hamar", sang det i vognhjulene da vi var kommet opp i godt fart ut mot Elverum. Nå kom Svein Vennatrø med spesiallagde T-skjorter med Di 3-motiv på, og teksten; "1957 - Di 3 - 2000 Siste dag i tjeneste 26.12.00". Da toget hadde stoppet der, var det en god del som sprang forover for å ta et siste bilde, eller et siste filmklipp av toget. Det var en underlig følelse å se så mange stå å vinke til toget i det trinn 8 ble satt til og et brøl runget ut over Elverum. På Rudstad ble vi dirigert over i spor 2, krysningssporet. Etter en stund ble hovedsignalet i sørenden satt i grønt og vi kunne skimte lysene på et Bm92-sett. TXP´en vinket til lokføreren, gikk inn i bua si igjen og satte signalet vårt i grønt. Nyrønning tutet og vi beveget oss mot Rena. På Rena stasjon stod Kjetil Johnsen og ventet, han hadde blitt med motorvogna nedover for å ta en siste tur med 2303. I vogna "vår", fikk vi se opptaket hans av 2302 like sør for Atna. Det var minst like nydelig som vi hadde forestilt oss! Praten gikk løst oppover mot Koppang der Kjetil gikk av. Nok en kryssing ble foretatt, men motgående hadde ikke kommet enda, så det ble en stopp på 5 minutter. TV 2 sa takk for seg. Kofferter og kamera ble lempet ut av 3.623. Loket tutet, vi fortsatte videre nordover dalen. Det ble ingen stopp på Atna denne gangen, men derimot et lite opphold på Hanestad. På Tynset gikk vi ut igjen for å filme litt. Der fikk vi og kjeft av konduktøren fordi vi åpnet dørene på de vognene som bare var for oss. Passasjerene måtte gå langt nedover plattformen for å komme inn i vognene, utkjørssignalet er nemlig plassert ganske nærme stasjonsbygningen. Stasjonen min; Tolga ble nå neste stopp. Det var rart å tenke på at dette var siste gangen med Di 3 på denne stasjonen. Med unntak av GM-Gruppas charterturer. Like etter avgang kom Vennatrø med en journalist fra Østlendingen. Han tok bilde av gjengen og lagde en liten reportasje som var å se i Østlendingen allerede morgenen etter. Så kom Røros; min endestasjon. Vi rullet sakt inn på stasjonen. Jeg gikk av toget, filmet litt bakover langs togstammen, tok farvel med resten av gjengen, for så å gå opp til 3.623. Fordi toget var langt måtte det kjøre ganske langt frem, så lokene havnet på nordsida av det gamle godshuset. Det var bare å smyge seg frem mellom lokene og pakkhuset. Vel fremme foran toget filmet jeg Nyrønning komme ut av loket for aller siste gang. "Bli det bra bilda, kjøpe æ dæm tå deg"! Det skal nok gå i orden. Lokfører Aasmund Bergheim tok nå over spakene etter Nyrønning. Konduktøren vinket avgang, og toget satte seg i bevegelse for siste gang ut fra Bergstaden. Her hadde lokene vært et fast innslag i 40 år, nå var det slutt! Trinn 8 ble tilsatt på NOHAB´ene og lokføreren fløytet sammenhengende i over 10 sekund. Da siste vogn passerte gikk jeg midt i sporet og zoomet ut etter toget. Lokføreren tutet nok en gang og jeg fadet ut når utkjørssignalet gikk over i rødt. En lang og opplevelsesrik dag var over, bare minnene var igjen. Det var nå 20 minusgrader, så det var så vidt Nissan´en startet, men den tente……heldigvis!

<<< Di3b - Status >>>