Di4

Lokene ble bygget i 1980 og omfattet 5 lok; fra nummer 651 - 655. Lokene ble bygget av Thyssen Henschel i Kassel som hovedleverandør med BBC-Mannheim som leverandør av elektrisk utrusting. NE&BB levrte drivanordning og asynkronmotorene. Dieselmotor med kjøleanlegg, generator og kompressor ble levert av General Motors i USA - et tverrnasjonalt produkt altså. Den økte aksellasten fra Di 3-lokene førte imidlertid ikke til større påkjenning mot sporet på grunn av forbedrede teknikker i bogiene, og fordi de uavfjærede masser er mindre på grunn av de lettere asynkronmotorene. Traksjonsmotorene (tidl. benevnt banemotorer) er lagret i boggirammen i motsetning til Di 3, som har akselopphengte banemotorer. Lokene har elektrisk motstandsbrems. Asynkronmotorene er godt egnet til å bremse og holde tog med.

Akselanordning Co'Co
Transmisjon Elektrisk - Vekselretter - trefase asynkronmotorer
Motor GM 16-645E3B
Ytelse 2450 kw/3330 hk v/900 r/min
Kjøretrinn 8
Generator EMD AR7-D14B
Banemotorer 6x NEBB QD 335N4A
Lengde o.b 20 800 mm
Total hjulavstand 15 600 mm
Drivhjulsdiameter 1 100 mm
Tjenestevekt 113,6 tonn
Aksellast 19,1 tonn
Starttrekkraft 360 kn
Høystehastighet 140 km/h
Bygget antall 5
Byggeår 1980
Bygget av BBC Henschel


Etter noen måneders prøvedrift, ble lokene fra 27.september 1981 satt inn i fast turnus på Nordlandsbanen. De gikk mellom Trondheim og Mo i Rana. Skinnegangen på resten av strekningen fram til Bodø var foreløpig ikke sterk nok til å tåle disse lokene. Den første tiden meldtes det om uvanlig lite barnesykdommer. Men så kom vinteren, og problemene oppstod ved at ventilasjonsanlegget trakk store mengder snø inn i vekselrettrommet. Til tider var alle lokene ute av drift. De ble noe ombygget for å rette på dette. Vinteren 1982/83 meldte problemene seg igjen, og lokene var lite benyttet i persontogene på Nordlandsbanen. Etter nok en ombygging av ventilasjonsanlegget, gikk det brukbart vinteren 1983/84. I 1985 viste det seg at dieselmotorene var utsatt for større slitasje enn forventet.

I 1986 ble det planlagt en nye serie på 8-10 nye Di 4-lok. Lokene ville da bli bestilt med endret ventilasjonssystem og muligens en annen type dieselmotor med større ytelse. Men bestillingen ble som kjent ikke gjort. Fra ruteskiftet sommeren 1987 ble lokene kjørt helt fram til Bodø.

Den senere serien av elektriske lok type El 17 var veldig lik Di 4. Man satte også her inn asynkronmotorer og andre deler av samme type som på Di 4. For å samordne reservedelene mest mulig. Men delene på Di 4 ble for tunge for El 17.


Di 4.651 på Hamar i 2006

Motor GM 16-645E3B
Ytelse 2450 kw/3330 hk v/900 r/min
Vekt  
Antall sylindre 16
Vinkel mellom sylinderrekker 45º
Sylinderdiameter 230,2 mm (9 1/16 ")
Slaglengde 254 mm (10")
Sylindervolum 10 570 cm3
Max r/min 900 r/min
Tomgang r/min 318 r/min *
* Di 4 har ikke eget togvarmeaggregat, slik at ved forsyning av strøm for oppvarming
av passasjervogner går turtallet på dieselmotoren automatisk opp på trinn 4 (ca 560 r/min).